Tromsdalen fangeleir

Fangeleiren var en del av leirsystemet til Gestapo i Norge. Fangeantallet var rundt 250 per år og den siste fangen ble skrevet inn den 2. mai 1945 registrert med nummer 2486. Leiren var også gjennomgangsleir for fanger som skulle holdes i forvaring i mer enn ett år. Disse fangene ble overført til Grini fangeleir i Oslo, ofte via Falstad fangeleir i Trøndelag eller de ble deportert til leirer på kontinentet.

På leirområdet ble det oppført flere brakker, kjøkken, latrine/badebrakke, redskapsskur og vakttårn omgitt av et piggtrådgjerde. To brakker brant ned i januar 1944. Fangene var i hovedsak norske politiske fanger og personer som hadde deltatt i motstandsarbeid. Andre var arrestert for forsøk på flukt til Sverige eller de satt som gisler for slektninger som hadde flyktet eller var mistenkt for motstandsarbeid. De utenlandske fangene var sovjetiske krigsfanger og tvangsarbeidere, franskmenn, tsjekkere, tyske desertører og andre nasjonaliteter. Et ukjent antall av fangene og krigsfangene ble henrettet ved retterstedet i leiren. Om lag 25 kvinner ble sendt til fangeleiren. De var isolert fra de andre fangene og ble satt til å skrelle poteter.

Oversiktskart

Tromsdalen fangeleir slik den trolig så ut under krigen.

Tallene i oversiktskartet viser leirens forskjellige deler, samt hvor leiren lå plassert i forhold til dagens landemerker.

1. Minnetavlens plassering
2. Minnesmerke over fangeleiren
3. Vakttårn
4. Grav med 26 kropper
5. Brønn
6. Krøkebærstien
7. Lysløypa

Fangelivet var preget av mishandling, sjikane, straffeeksersis og stadige brakkerazziaer. Johannes Romsdal fra Alta beskriver brutale fangevoktere som gikk amok og mishandlet fangene i leiren. Tilværelsen for fangene bestod i hovedsak av arbeid, enten på anlegg innenfor leirområdet, på gårder i nærområdet eller i skogen. Fanger ble også lånt ut som arbeidskraft for tyske styrker i området. I august 1944 ble Julius Denzer ny kommandant for Tromsdalen fangeleir. Han skapte et fryktregime med kollektive straffeøvelser som løping og kryping, uten hensyn til fangenes alder eller fysiske tilstand.

I august 1943 drepte tre partisaner et ukjent antall tyske soldater i «Arnøytragedien». 24 personer fra lokalbefolkningen ble arrestert og sendt til Tromsdalen fangeleir. Etter to måneder i fangenskap ble åtte menn stilt opp ved en grav og skutt den 23. oktober 1943 i Kroken et stykke nord for fangeleiren.

Mot slutten av 1943 ble vaktholdet av leiren overført fra Gestapo til det tyske ordenspolitiet. Tromsdalen fangeleir ble evakuert et par dager før frigjøringen i 1945. Fangene ble sammen med sovjetiske krigsfanger flyttet til en fangeleir i Rombaksfjorden ved Narvik. Etter den tyske kapitulasjonen ble alle fangene og krigsfangene løslatt på frigjøringsdagen 8. mai 1945.

Etter frigjøringen ble leirområdet først brukt som leir for arresterte sivile tyskere. Fra oktober 1945 skiftet leiren navn til Sletta interneringsleir for norske landssvikfanger frem til september 1947. Etter dette ble eiendommen omgjort til skole. I 1964 ble alle brakkene revet for å bygge Tromstun skole. Et eget minnesmerke over fangeleiren er oppført ved skolen.

Minnesmerket over henrettede jugoslaviske fanger

18 .juli 1942 ankret et tysk fangetransportskip opp i Tromsø. Om bord var det 400 jugoslaviske fanger på vei til en fangeleir i Karasjok. I Tromsø gikk tyske offiserer om bord og spurte om det var noen som trengte legehjelp. Cveja Jovanovic, som overlevde fangemarerittet i nord, har fortalt at 10 mann meldte seg og i tillegg ble 16 mann plukket ut blant fangene, men de ble ikke tatt med til sykehus. Fangene ble tatt med til Tromsdalen og skutt den 19. juli 1942.

På minnesmerket er det oppgitt 30 jugoslaviske partisaner skutt og undersøkelser har vist at antall ofre er trolig 26. Det yngste offeret var antakelig kun 16 år gammel. Det er også opplysninger som tyder på at en ung sovjetisk krigsfange som ble angitt under flukt noen uker etter henrettelsen fikk sin grav sammen med de jugoslaviske ofrene.

Etter krigen ble fellesgraven ved elva åpnet og levningene etter de jugoslaviske ofrene gravlagt på Botn krigskirkegård i Saltdal. Leirene for jugoslaviske fanger i Nord-Norge var dødsleirer hvor fanger døde av sult, mishandling, hardt arbeid og henrettelse.

I 1988 ble minnesmerket over de jugoslaviske ofrene satt opp i nærheten av åstedet for henrettelsene i Tromsdalen sommeren 1942. Minnesmerket ble gitt som gave til Tromsø kommune fra vennskapsbyen Zagreb. Det ble utformet av tidligere fange i Tromsdalen fangeleir Torleif Markussen og reist i samarbeid med Norsk-Jugoslavisk samband.

Torleif Markussen

Torleif Markussen fra Tromsø var rørlegger, dykker og ansatt ved Tromsø Vannverk. Under krigen deltok han i motstandsarbeid, ble arrestert flere ganger og satt i Tromsdalen og Sydspissen fangeleirer. Når han ikke var fengslet, hjalp han motstandsfolk med å flykte til Sverige. Som rørlegger og altmuligmann var han høyt verdsatt i leirene, hvor han blant annet reparerte ledningsnett og ble satt til å bygge Tromsdalen fangeleir sammen med andre fanger.

Markussen var vitne til henrettelsene av jugoslaviske fanger og pekte senere ut retterstedet, samt bisto ved oppgravingen i 1964. Markussen hadde lovet seg selv at dersom han overlevde krigen, skulle han gjøre hva han kunne for at brutaliteten ikke skulle bli glemt. Han var sentral i arbeidet med å reise en minnebauta i 1988.

Markussen malte de eneste kjente bildene av fangeleirene på Sydspissen og i Tromsdalen og han har skrevet om sine opplevelser som fange.

I heftet "Krigsminner 1940-1945 - fortalt av Leif Markussen" kan du lese hans egen beretning fra tiden i Tromsdalen fangeleir (heftet er ikke tilgjengelig i maskinlesbart versjon).