Stortingsmelding 10 (2016-2017), «Risiko i et trygt samfunn», viser til at man ikke i tilstrekkelig grad har evnet å systematisk følge opp og ta lærdom av tidligere hendelser og øvelser.
I forskningen på samfunnssikkerhet trekkes ofte tverrsektorielt og tverretatlig samarbeid fram som en kjerneutfordring, og evalueringsrapportene som er utarbeidet etter større hendelser dokumenterer blant annet svakheter knyttet til:
- Organisering, ledelse og samarbeid mellom berørte etater
- Varsling og alarmering
- Situasjonsrapportering
- Evakuering, behandling og oppfølging av skadde og pårørende
- Informasjons- og mediehåndtering
Med bakgrunn i disse forholdene besluttet myndighetene med nærpolitireformen (Prop. 61 LS (2014-15)) å samlokalisere 110-sentralene (brann og redning) og politiets operasjonssentraler (112-sentralene).
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Politidirektoratet har fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å tilrettelegge for gjennomføring av samlokalisering. Samlokalisering vil inkludere de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene der det er regional enighet om det.
Etatene ønsker fasiliteter som legger til rette for tettere samhandling, med målsetning å kunne møte innbyggernes behov for en enda bedre samordnet nødmeldingstjeneste.
Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap og Politidirektoratet har definert som effektmål for samlokalisering at «befolkningen samlet sett får en bedre nødmeldingstjeneste som dekker deres behov som følge av bedre samvirke».
