Nytt bo- og velferdssenter på Kvaløya

• En åpen offentlig tilgjengelig del som møtested for hele bydelen med plass for frivilligheten herunder menigheten, og kommunale funksjoner som dagsenter, helsestasjoner, aktivitets- og seniorsenter, fysio- og ergoterapitjenester mm  

• En beboerdel for personer med behov for heldøgns omsorg organisert i bogrupper  

• En tverrfaglig tjenestebase for bydelen med institusjons- og hjemmetjenester  

• Tilhørende tekniske og logistikk-arealer  

BOV som konsept ble definert i Strategi for eiendom til helse og omsorg mot 2030 (KST sak 118/13). Det skulle være et BOV i hver bydel, tilknytta bydelssentrene, og hvert BOV skulle bestå av en boligdel, en tverrfaglig tjenestebase og en offentlig tilgjengelig del.  

Dette konseptet er revidert som følge av at enkelte av forutsetningene er endret. Det er for eksempel ikke lengere aktuelt med et BOV i hver bydel slik de var definert i 2013. Man vil bygge større beboerdeler og se dekninga av HDO-plasser for hele Tromsø under ett. På den andre sida er behovet for tverrfaglige tjenester og møtesteder i bydelene blitt forsterket siden 2013, og disse anbefales fortsatt løst på bydelsnivå. 

Tromsø kommune har også andre behov, som eksempelvis barnehage og helsestasjon for ungdom, som kan hhv samlokaliseres og sambrukes i offentlig tilgengelig del av BOV.  

Frivilligheten står sterkt på Kvaløya og det å gi plass til lag, foreninger, barn og unge i sambruksløsninger i den åpne delen av BOV vil skape vinn-vinn-muligheter.  

Realisering av et BOV og øvrige tilknyttete tjenester skal gi et best mulig bidrag til arbeidet for å nå kommunens ambisjoner for by- og samfunnsutviklingen på Kvaløya, slik det er definert i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 

• Planleggingsarbeidet med Kvaløya BOV ble igangsatt i 2023.
• Behovsmeldingen ble vedtatt av kommunestyret i september 2023.
• Konseptvalgutredning og kvalitetssikringen av denne er utført i 2024-2025.
• Det er forventet at prosjektering starter i 2026, bygging i 2029 og at Kvaløya BOV ferdigstilles i 2031.

Alle investeringsprosjekter i Tromsø kommune som overstiger 50 millioner, skal gjennomføres med følgende fire faser, i henhold til kommunens investeringsreglement: 

1. Behovsmelding 
2. Konseptfasen med konseptvalgutredning (KVU) og konseptvalg  
3. Forprosjekt 
4. Gjennomføring (bygging) 

Dokumenter tilhørende fase 1 (behovsmelding)

• Ny: Framtidsmelding for heldøgns omsorg i Tromsø» Orienteringssak i Helse- og velferdsutvalget (sak 20/23) 

• Prosjektplan

• Læringspunkter fra studietur 8.-10. juni 2023 

• Møtereferat referansegruppen 24. mai 2023 

• Rapport fra kafebord-dialog i heldagsmøtet 14. juni 2023 

Beslutningspunkt 1: Vedtak av behovsmelding i kommunestyret sak 104/23

• Saksfremlegg 

• Vedtak 

• Vedtatt behovsmelding Kvaløya BOV 2030 med rammer for konseptfasen 

Dokumenter tilhørende fase 2 (konseptvalg)

Utdyping av behovsmelding, som underlag til konseptvalgutredning.

• Notat 1 Strategiske rammer med oppsummering av mål og vurderingskriterier 

• Notat 2 Kriterier og aktuelle lokaliseringer 

• Notat 3 Kriterier og aktuelle investeringsalternativer 

• Notat 4 Funksjonsprogram

Konseptvalgutredning, Norconsult 31.01.25 

• KVU Kvaløya bo- og velferdssenter (BOV), hovedrapport, Norconsult 31.01.25  

• Vedlegg 1 til KVU – utdyping av normative behov  

• Vedlegg 2 til KVU – BREEAM preanalyse  

• Vedlegg 3 til KVU – forenklet usikkerhetsanalyse  

• Vedlegg 4 til KVU – ROS-analyse   

• Vedlegg 5 til KVU – Kostnadskalkyle og LCC   

Kvalitetssikring av konseptvalgutredning, Oslo Economics 10.04.25  

• KS1 av KVU, hovedrapport, Oslo Economics 10.04.25  

• Vedlegg A til KS1 – Kostnader og usikkerhetsanalyse   

• Vedlegg B til KS1 – Notat BREEAM  

Tromsø kommunes målsettinger (samfunnsmål og effektmål) for Kvaløya BOV ble vedtatt i kommunestyret ved vedtak av behovsmelding, sak 104/23. Disse er basert på gjeldende strategiske planer for Tromsø kommune. Målsettingene for Kvaløya BOV er utkast som skal utvikles videre og revideres i fase 2 og 3.

Samfunnsmål

Kvaløya BOV skal styrke ønsket samfunnsutvikling i tråd med kommunens mål for sosial, økonomisk og klima-/miljømessig bærekraft slik det er definert i KPS (kommuneplanens samfunnsdel), KPA (kommuneplanens arealdel) og HAP (handlingsplan).

Kvaløya BOV skal være et tilpasningsdyktig og attraktivt bo- og velferdssenter, dimensjonert og utformet for fremtidens brukere og tjenesteprofil, og samtidig styrke Kvaløya som lokalsamfunn.

Effektmål

• Bidra til å dekke behovet for heldøgns plasser i 2030
  • Kvaløya BOV skal bidra til å dekke kommunens behov for heldøgns plasser i 2030, i samvirke med andre institusjonsplasser, omsorgsboliger, trygghetsboliger og andre botilbud utenfor BOV
  • Plassene skal utformes slik at de er tilrettelagt for personer med kognitiv svikt og demens, og kunne brukes av ulike grupper over tid.

• Møteplass som styrker lokalsamfunnet
  • Kvaløya BOV skal ha en sentral lokalisering som skaper merverdi av investeringene, reduserer transportbehovet og gjør det til en naturlig møteplass for bydelen og distriktet.
  • Kvaløya BOV skal invitere inn lokalsamfunnet, pårørende og frivillige, og bruke deler av sine lokaler og utearealer som «bydelshus» og arena for sosiale og kulturelle aktiviteter.

• Hjemlig, trygt og trivelig for beboere og brukere
  • Kvaløya BOV skal utformes oversiktlig, trygt og trivelig for alle brukere: beboere, pårørende, ansatte, brukere av tjenester, og andre besøkende.
  • Kvaløya BOV skal tilby trygge institusjonsplasser og omsorgsboliger. Dette er beboernes hjem, og utformingen skal gi rom for personlig preg og hjemliggjøring som rammen om et verdig liv.
  • Kvaløya BOV skal tilby sine beboere en meningsfull hverdag og mulighet for deltakelse i dagliglivets aktiviteter så lenge som mulig, på den enkeltes premisser og ønsker.
  • Kvaløya BOV skal ha klare grenser mellom det offentlige og det private. Særlig skal god avskjerming og trygghet sikres for personer med demens og kognitiv svikt.

• God, effektiv og stabil tjeneste
  • Kvaløya BOV skal være en innovativ og attraktiv arbeidsplass med stabil bemanning, der de ansatte utvikle kompetanse på tvers av fag og seksjoner.
  • Kvaløya BOV skal tilby tverrfaglige tjenester tilpasset den enkelte bruker i og tilknyttet BOV, og være sentral i tjenesteutøvelsen for hele distriktet.
  • Kvaløya BOV skal gjennom utforming av bygninger og utearealer samt bruk av teknologi understøtte optimal bemanning og bærekraftig økonomisk drift.
  • Kvaløya BOV skal også gi tilbud og tjenester med fokus på folkehelse, forebyggende og helsefremmende tiltak sammen med hele kommuneorganisasjonen.

• Arealeffektiv og fleksibel bygning
  • Kvaløya BOV skal utformes med tanke på arealeffektiv og fleksibel sambruk av arealene inne og ute - over døgnet, uka og året. Logistikken skal være gjennomtenkt og effektiv.
  • Kvaløya BOV skal kunne endre seg over tid i takt med beboerne og brukernes behov, og nye krav og bestemmelser. Særlig skal senere behov for utvidelser sikres.

• Attraktiv utforming og høye miljøambisjoner
  • Kvaløya BOV skal gjennom arkitektonisk utforming dempe institusjonspreget og være tilpasset omgivelsene. Særlig skal tilgjengelige, lune og solrike uterom vektlegges.
  • Kvaløya BOV skal ha et klimamessig bærekraftig fotavtrykk, med bygninger og uterom som er kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv.

Fremdrift med realisering innen 2030

Kvaløya BOV skal realiseres snarest aht krevende situasjon for beboere og ansatte, og senest innen 2030.

Kvaløya BOV er tilstrekkelig utredet mtp risiko, målsettinger, bærekraft, hensyn til planverk og eiendomsforhold for hver fase i prosjektutviklinga, slik at man ikke risikerer unødvendige stopp og utsettelser i prosjektet.

Ledelsen

Prosjekteier er kommunedirektøren.  

Kommunedirektøren og respektive avdelingsdirektører er representert i Sentral investeringsgruppe (SIG) som har fungert som styringsgruppe gjennom fase 2. Ansvarlige avdelingsdirektører i prosjektet er avdelingsdirektør for helse og omsorg, avdelingsdirektør for oppvekst, utdanning og kultur og avdelingsdirektør for bymiljø. 

Prosjektstyret har i fase 2 bestått av  

• Leder Prosjektstyret: Rådgiver stab seksjon for Bygg Arve Nordgård / Enhetsleder for bygg-utbygging Trond Bjørnstad  

• Enhetsleder for byggforvaltning Eirik Johansen  

• Prosjektledere møter i Prosjektstyret, se under. 

Den løpende prosjektledelsen har bestått av: 

• Heidi Bjøru, enhet for Utbygging, som prosjektleder for Kvaløya BOV helheten i fase 1 og 2 

• Anne B. Båtnes rådgiver stab AHO, som prosjektmedleder behov helse og omsorg 

• Maria T. Paulsen, rådgiver stab AOUK som prosjektleder behov oppvekst, utdanning og kultur  

• Robert M Lund, prosjektutvikler enhet for Utbygging

Medvirkning

Prosjektet er organisert med bred medvirkning. Hensikten er å hente inn kunnskap og å informere ut, og slik skape en felles forståelse for behov og løsninger både internt i kommunal organisasjon og eksternt i Kvaløyasamfunnet.  

For fase 1 behovsmelding er det satt opp et sentralt brukerutvalg (SBU), en tverrfaglig prosjektgruppe (PG) bestående av flere arbeidsgrupper, og en ressursgruppe (RG).  

SBU har representanter fra henholdsvis hovedverneombud, tillitsvalgte og fra ulike fagområder i tjenesten.

Prosjektgruppen består av de tre arbeidgruppene: behov helse og omsorg 2030, behov samfunn og for investering/lokalisering. SBU og PG er slått sammen i fase 2, og det er valgt representanter for dem inn mot prosjektledelsen. 

Ressursgruppen består av representanter fra aktører på Kvaløya (frivillige lag og foreninger, bydelsråd, utviklingslag, ungdom, pensjonistforening etc).  

Denne organiseringen av medvirkning skal videreføres gjennom alle faser i prosjektet, med noen justeringer underveis. Det vil være aktuelt å slanke SBU og PG i fase 3.  

Problemstillingen

Bygningsmassen på Kvaløysletta sykehjem tilfredsstiller verken dagens eller framtidige krav til arbeidsplass og institusjonsplasser.  

Det er behov for å erstatte dagens sykehjem og tilhørende funksjoner med et framtidsrettet bo- og velferdssenter, der funksjonene suppleres og samordnes, og utformingen – både strukturelt og teknisk - blir oppdatert til dagens standard.  

• Bygningen er utformet etter et utdatert teknisk regelverk, og hverken bygningsdeler eller tekniske anlegg er betydelig oppgradert eller løftet til dagens standard. 

• Sykehjemmets struktur med lange korridorer og for små beboerrom og bad, er uegnet for moderen drift og kan ikke enkelt ombygges.  

• Tilknytta dagens sykehjem drives også hjemmetjenesten for hele Kvaløya med distrikt, dagsenter, legekontor, helsestasjon for barn samt fysio- og ergoterapitjenester. Også disse lokalene er utdaterte.  

• Potensialet som møteplass for lokalbefolkninga er heller ikke godt utnyttet i dagens anlegg.  

Dagens Kvaløysletta sykehjem ligger ovenfor Slettatorget bydelssenter på Kvaløysletta. Som en del av prosessen skal det vurderes om dagens bygningsmasse skal renoveres og tilbygges, eller om det skal bygges et nytt BOV fra grunnen av. Dersom nybygg er aktuelt, skal det vurderes om det nye BOV skal lokaliseres på samme sted, eller om et annet sted kan være bedre egnet.  

Aktuelt program i behovsmeldingen

Med henvisning til gjeldende strategiske planer for Tromsø kommune og samfunns- og vedtok kommunestyret i BP1 at konseptet bo- og velferdssenter som består av tre deler legges til grunn for Kvaløya BOV. I tillegg ble det vedtatt at en skal vurdere nærmere å samlokalisere en barnehage til erstatning for Kvaløysletta og Slettaelva barnehager, samt vurdere 40 omsorgsboliger i et byggetrinn 2. 

Forventet program i henhold til behovene som er definert slik i behovsmeldingen: 

• BOV boligdel skal dimensjoneres for 160 beboere med behov for heldøgns omsorg. Dimensjonering er fastsatt i henhold til sak 20/23 i Helse- og velferdsutvalget (07.06.23). Organisering og utforming skal være robust og fleksibel med tanke på at brukergruppene kan endre seg over tid.  Plassene skal organiseres i bogrupper a 8-10 boliger, og være tilrettelagt for personer med kognitiv svikt og demenssykdom. Det er en ambisjon i prosjektet å utvikle et større uteområde for beboere, med mulighet for skjerma sansehager tilknyttet den enkelte bogruppe som del av det store området.  

• BOV tjenestedel skal dimensjoneres for tverrfaglige tjenester tilpasset fremtidige tverrfaglige utfordringer og diagnoser, og mer hjemmebaserte tjenester. Det vil legges til rette for et tverrfaglig samarbeid på tvers av seksjonene: sykehjem, hjemmetjenester, habiliteringstjenesten og Velferd arbeid og inkludering (psykisk helse og rus) samt de kommunale tjenestene i åpen del. Parkering av tjenestebiler (el-biler) skal flyttes inn. 

• BOV åpen del skal dimensjoneres for konkrete behov som fremkommer i behovsmelding. Her vil være ulike kommunale tjenester tilknytta Helse og omsorg som dagsenter, legesenter, fysio- og ergoterapitjenester og helsestasjon for barn, og tjenester tilknytta Oppvekst og utdanning som Familiens hus/åpen barnehage etc. Videre vil det være arealer tilrettelagt for frivillighet, lag og foreninger på Kvaløya herunder Sandnessund menighet. Det vil legges stor vekt på generisk utforming av arealene, slik at mest mulig av arealene kan sambrukes av ulike brukere 24/7. Arealene i åpen del skal samles om et bydelstorg, evt med bibliotek integrert.  

• I tillegg kommer tilhørende tekniske og logistikk-arealer som er omfattende i denne typen bygg som har mange beboere og ansatte, og en betydelig mengde teknologi.  

• BOV skal ha «en dør inn» - en felles inngang til alle funksjoner så langt det er hensiktsmessig, slik at adkomstsonene både ute og inne i seg selv vil fungere som inkluderende møteplasser for alle. Uteområdene skal være dimensjonert for flerfunksjonell bruk, herunder bruk av beboere i BOV.  

• Funksjoner som skal vurderes samlokalisert: barnehage og 40 omsorgsboliger i byggetrinn 2. 

Investeringsalternativer

Fase 1 behovsmelding identifiserte og vurderte flere investeringsalternativer. Vurderingene ble gjort ut fra overordna hensyn til mål om bærekraft i kommunens KPS og KPA, og ut fra konkrete økonomiske og miljømessige forhold.  

Eksisterende bygningsmasse ble vurdert ut fra egnethet og kostnader med oppgradering til dagens standard, og mulig utnytting av tomt er vurdert opp mot overordna byutvikling. Ut fra dette er identifisert investeringsalternativene som er relevant å ta med i konseptvalgutredningen. Dette er:  

• Alt. 0. Nullalternativet (beholde dagens bygg). Skal alltid utredes.  

• Alt. 2. Om- og tilbygging av eksisterende bygning  

• Alt. 5. Nybygg 

Valg av investeringsalternativ vil utredes videre og anbefales i konseptvalgutredningen, og bestemmes av KST ved vedtak av konsept i fase 2.  

Lokaliseringsalternativer

Fase 1 behovsmelding vurderte overordnet en rekke tomtealternativer, med hensyn til overordna mål om bærekraft i kommunens KPS og KPA (se under), og ut fra aktuelle samfunns- og effektmål for prosjektet. Ut fra dette ble det identifisert tre aktuelle lokaliseringer som de mest relevante å ta med videre inn i konseptvalgutredningen:  

1. Eksisterende sykehjemstomt  

2. Finnland sør (nedenfor Slettatorget bydelssenter)  

3. Finnland nord  

Kartplasseringen gjort under gir en generell angivelse av hvilke områder som er aktuelle. 

Valg av tomt vil utredes videre og anbefales i konseptvalgutredningen, og bestemmes av KST ved vedtak av konsept i fase 2.  

Byutviklingsstrategien vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel (KPS) sier at vi skal ha et kompakt byområde, og en tydelig senterstruktur med Tromsø sentrum og lokalsentre som er tilgjengelige, trygge og tilrettelagt for alle, og tilpasset det omlandet de skal betjene. 

Bærekraftig byutvikling i tråd med disse overordnede føringene sikres gjennom å fortette og transformere den etablerte byen, og forsterke den valgte senterstrukturen gjennom å samlokalisere nye funksjoner i utvalgte flerfunksjonelle senter – Tromsø sentrum, bydelssentre og nabolagssentre. 

Slettatorget er utpekt som et av flere bydelssenter i den gjeldende kommuneplanens arealdel (KPA), og et av tre i forslag til KPA 2023-2034. En større kommunal investering som et bo- og velferdssenter bør gjennom lokalisering og sambruk av funksjoner forsterke bydelssenteret som møteplass og slik bidra til å skape ønsket bærekraftig byutvikling 

Hensikten med fase 2 konseptvalg er å utrede og deretter velge program, investeringsalternativ og lokalisering for Kvaløya BOV.

To utredninger er gjort med bistand fra konsulenter. Disse vil legges til grunn for kommunedirektørens vurderinger og anbefaling i saken som fremmes til kommunestyret i desembermøtet 2025:

1. Konseptvalgutredning (KVU), Norconsult
2. Kvalitetssikring (KS1 av KVU), Oslo Economics

Nedenfor finner du en oppsummering av de to utredningen. Ønsker du å lese mer inngående så finner du utredningene ovenfor under dokumenter.

Utredning av behovet

Både KVU og KS1 har gjennomgått behovet på nytt. Tall lagt til grunn for BP1 behovsmeldingen,  jfr fremtidsmeldingen i HVU sak 21/23 bekreftes i disse utredningene.

Demografien i Tromsø  

Antall personer over 80 år dobles frem mot 2040, og tilsvarende vil antall personer med demens dobles, fra ca ett tusen personer i dag til ca to tusen i 2040. 

Nødvendig kapasitetsøkning HDO-plasser   

Med HDO-plasser mener vi plasser i institusjon eller omsorgsboliger med heldøgns tjeneste. Selv om dekningsgraden på HDO-plasser tas ned fra dagens 26% til 22% i 2030, og 18% i 2040 vil behovet for HDO-plasser øke, som følge av flere eldre og flere personer med pleie- og omsorgsbehov.  

• Det er behov for ca 160 nye HDO-plasser frem til 2030, og ytterligere ca 190 nye HDO-plasser frem til 2040. NB! Dette er netto nye plasser, i tillegg kommer erstatning for de plassene som evt legges ned i perioden.   

• Kvaløya BOV vil gi 104nye plasser dersom det bygges ut med 160 plasser, og de eksisterende plassene på Kvaløysletta sykehjem legges ned som forutsatt.  

Tjenesten 2030 – en annen, og større enn i dag!    

Dersom dekningsgraden for HDO-plasser tas ned som beskrevet over, må dekningsgraden for hjemmebaserte og forebyggende tjenester øke tilsvarende.  

• Behovet vil vokse betydelig fra vel to tusen tjenestemottakere i 2025 blant annet i takt med at antallet eldre over 80 år dobles frem til 2040.

• Økningen av tjenestemottakere må dekkes av en utviklet, forsterket og effektiv «tjenesten 2030»  

• Krever tverrfaglig og fleksibel samhandling internt i tjenestene  

• og samhandling med eksterne aktører: frivilligheten, pårørende, tjenestebrukere  

• Den enkelte innbyggers valg, for eksempel mht bolig, utfordres også (forventningsgapet må bli mindre) 

En samlokalisering av tjenestene i tverrfaglig tjenestebase for Kvaløya med distrikt og lokaler for frivilligheten inkludert menigheten innen BOV, legger til rette en slik samhandling.  

Møteplasser – styrke lokalsamfunnet   

Slettatorget er bydelssenter for Kvaløya med distrikt. Gode møteplasser bidrar til å forebygge ensomhet og isolasjon som er utforinger for folkehelsen.  

Funksjoner i BOV og i Pellerin sitt prosjekt kan styrke bydelssenteret som en møteplass for alle på Kvaløya. Lokalisering av BOV nær bydelssenteret skaper merverdi av den kommunale investeringen.  

For å møte de demografiske utfordringene må kommunen bygge opp sine tjenester og tilhørende eiendommer til helse og omsorg. 

Figuren over viser at det offentlige har ansvar i alle trinn og særlig i de øverste trinnene der en blant annet finner institusjonsplasser. De nederste trinnene i trappa illustrerer ansvar og innsats som må være del av den generelle samfunnsutviklingen. Dette betyr et samfunn som styrker folkehelsen og er inkluderende og aldersvennlig, og der lokalsamfunnet er viktigste arena. 

Utredning av alternative konseptvalg i KVU og KS1

Ser vi konkret på Kvaløysletta sykehjem med tilhørende funksjoner definerer KVU to prosjektutløsende behov:  

Behov 1: Lokaler som dekker HDO-plasser

Det er behov for å fremskaffe lokaler som bidrar til å dekke kommunens behov for HDO-plasser, samt tilfredsstille gjeldende krav til utforming av kommunale tjenester og tilhørende arbeidsplasser.  

Kvaløysletta sykehjem: Rammene for å huse beboere med store helseutforinger, og å utføre helse- og omsorgstjenester, er uegnet og utdatert.  Kvaløysletta og Slettaelva barnehager er også uegnet og utdatert.  

Konsekvens ved uendret kurs

Høyere sykefravær, høyere turnover, dårlige arbeidsforhold, lavere trivsel, vanskeligere rekruttering. Høyere pleiefaktor pga lite effektive lokaler. Kommunen klarer ikke dekke lovpålagte krav. 

Behov 2: Samling og synergier

Behov for å legge til rette for samhandling og synergier mellom de ulike delene av kommunens helse- og omsorgstjenester, frivilligheten og lokalsamfunnet.

Tromsø kommunes innretning av helse- og omsorgstilbudet til eldre er ikke bærekraftig. Hvis ikke helsetjenesten legges om til en lavere dekningsgrad og at flere eldre skal kunne bo hjemme med støtte fra forebyggende og hjemmebaserte tjenester, vil kostnadene til kommunen øke drastisk i årene som kommer. 

Konsekvens ved uendret kurs

Flere eldre får ikke den hjelpen de trenger. Kommunen klarer ikke lovpålagte krav pga økonomi. 

Konseptvalg anbefalt i KVU og KS1

KVU og KS1 har utredet konseptvalg i flere trinn.  

Med litt ulike metoder har de to utredingene konkludert likt:  

Fullt BOV i nybygg på tomt B svarer best på kommunens målsettinger er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt.

De enkelte elementene er anbefalt og begrunnet slik (veldig overordnet, se utredningene for utdypende begrunnelser) :  

Program 

Anbefaling: Fullt BOV (beboerdel, åpen del, tjenestebase) med barnehage  

• Har vurdert fire ulike programmer (et av dem ren beboerdel (sykehjem) 

• Samlokalisering legger til rette for samhandling og sambruk  

• Oppfyller kommunens langsiktige planer og samfunns- og effektmål  

• Nest best program er fullt BOV uten barnehage. 

Investeringsalternativ 

Anbefaling: Nybygg  

• Økonomisk mest bærekraftig, både mht investering og drift 

• Færre kvm, og mer rasjonell logistikk innen bygget enn ved ombygging  

• Mer rasjonell drift av tjenester enn ombygging kan gi  

Lokalisering  

Anbefaling: Tomt B. Finnland sør / Selnes / Sállijnjarga (nedenfor Slettatorget) 

• Mest tilgjengelig som møteplass for lokalsamfunnet  

• Styrker bydelssenter i tråd med ønsket bærekraftig byutvikling - merverdi av investering 

• Nest best tomt er tomt C. 

Kostnader 

KVU og KS1 har utredet kostnader for ulike alternative løsninger. Her viser vi oversikt over brutto og netto kostnader for Kvaløya BOV med barnehage:  

Illustrasjonen over viser brutto kostnader iht KS1, fradrag momskompensasjon og tilskudd Husbanken forutsatt 160 institusjonsplasser, og nederst det som blir kommunens netto utgifter.  

*) Brutto kostnader er fordelt på fire nivå, hvorav P85 er tallet som brukes i HAP nå:  

• Basis kostnad: WBS 1-10 forventa kostnader inkl finansiering og mva,  

• P50 Styringsramme: inkl WBS 11 forventa tillegg,  

• P85 Kostnadsramme: inkl WBS 12 uforutsette kostnader,  

• Kalkyle: inkl WBS 13 prisstigning. 

Tilsvarende er kostnaden for BOV uten barnehage er slik: