Ideen om Kulturkvartalet oppsto da Arktisk Filharmoni og Nordnorsk Kunstmuseum hver for seg søkte staten om midler til nye bygg. Staten uttrykte da et ønske om å samle begge institusjonene i ett felles bygg. Prosjektet har solid nasjonal støtte og forankring, og Tromsø kommune leder arbeidet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Planene omfatter konsertsaler, utstillingsarealer, møteplasser og kreative verksteder:

• En konsertsal med ca. 1.200 plasser, tilpasset store nasjonale og internasjonale produksjoner.
• En kammersal med minimum 250 sitteplasser for mindre konserter.
• Gode og egnede arealer for utstilling.
• Arealer for forskning, konservering og magasinering av kunst for å ivareta landsdelens kunstarv for dagens og fremtidens generasjoner.
• Det tredje rommet - der kunstmuseum møter konserthus - og danner et fellesareal for samarbeid, aktiviteter og møter mellom ulike kunstsjangre.
• I tillegg planlegges kafeer, publikumsområder og åpne byrom som skal gjøre Kulturkvartalet til en møteplass for alle.

Kulturkvartalet skal være et åpent hus for hele befolkningen i alle aldersgrupper – fra kunstnere og studenter til familier, frivillige og andre besøkende. Bygget skal være universelt utformet, slik at arealene og tilbudene blir tilgjengelige for mennesker med funksjonsvariasjoner.

Tromsø mangler i dag egnede lokaler med moderne fasiliteter for profesjonelle kulturaktører. Kulturkvartalet skal dekke dette behovet gjennom samlokalisering. Noe som vil bidra til mer effektiv ressursbruk, samtidig som den styrker samarbeidet mellom byens kulturaktører.

Økt publikumskapasitet vil gjøre det mulig å hente artister som i dag velger bort Tromsø. For mange av dem er dagens saler for små til at billettinntektene kan dekke kostnadene ved å arrangere konserter og forestillinger her. Kulturkvartalet vil dermed ikke bare bidra til å styrke det profesjonelle kulturlivet, men også gjøre Tromsø mer attraktiv som kultur- og reisemål.

Finansieringsplanen vil bygge på offentlige og private bidrag. Det legges opp til at museets andel fullfinansieres av staten, at øvrige arealer får et tilskudd på minimum én tredel av kostnadene, og at samlet statlig finansieringsgrad blir om lag 60%. Ytterligere midler skal søkes fra private og andre eksterne aktører, slik at den kommunale låneandelen blir så lav som mulig.

Det er gjennomført en ringvirkningsanalyse, som viser at både de samfunnsmessige og økonomiske ringvirkningene vil bli store. Blant annet vises det til at et moderne kulturkvartal vil styrke Tromsøs posisjon som kulturby og arktisk hovedstad, bidra til rekruttering, kompetansebygging, mangfold og frivillighet. På den økonomiske siden er den totale nasjonale verdiskapingen beregnet til 431 millioner kroner årlig, hvor 403 millioner tilfaller Troms og Finnmark. 

Kulturkvartalet er planlagt som et inkluderende og sosialt møtested. Det skal ha lav terskel for deltakelse og gi rom for frivillighet, uformelle aktiviteter og arrangementer året rundt.

Ved å skape et inkluderende møtested ønsker vi å styrke fellesskap, trivsel og deltakelse i hele befolkningen. Her skal profesjonelle kunstnere, amatører, frivillige og publikum møtes til inspirasjon, læring og samhandling på tvers av uttrykksformer.

Når flere får mulighet til å uttrykke seg og oppleve kultur, styrkes både livskvalitet, psykisk helse og sosial tilhørighet. Kulturkvartalet vil dermed ikke bare være et bygg for kunst og kultur, men et felles rom for mennesker – et sted som fremmer fellesskap, kreativitet og god folkehelse.

Når Arktisk Filharmoni flytter inn i Kulturkvartalet, frigjøres betydelig kapasitet i dagens Kulturhus. Dette åpner for at andre deler av kulturlivet kan utnytte den ledige kapasiteten til å fylle med nye aktiviteter for barn, unge og andre aktører.

Byggestart avhenger av mange faktorer, som for eksempel finansiering og entrepriseform. I beste fall starter byggingen i første kvartal 2028. Da kan vi forvente en ferdigstillelse mot årsskiftet 2030-31.