Folk som sår i snø

Anja skriver: Jeg har nylig lest den morsomme og medrivende debutromanen til Tina Harnesk, og vil anbefale den nå i februar!

Máriddja på 85 år har fått dødsdommen av legene, men nekter å la kommunen blande seg inn i hennes og mannen Bieras liv. Heller ikke Biera trenger å vite noe, mener hun, og kaster alle papirer og telefonen i søpla. Samtidig, et annet sted i bygda, er det unge paret Mimmi og Kaj på plass i sitt nye hus – byen og jaget er byttet med et rolig liv på bygda. Men etter at moren til Kaj døde, har hatt følt seg urolig og rotløs. Hvorfor er det så mange blanke flekker i barndomsminnene, og hva gjorde at moren virket så uhåndgripelig? 

Disse menneskenes skjebner vikles etter hvert inn i hverandre, og fram vokser en historie som er både opprivende og vemodig, Men Harnesk kombinerer dette med både lunhet og store doser humor. Spesielt Máriddja er et fyrverkeri. Jeg humret godt flere ganger når hun, etter at Bieras innkjøp av et nytt ‘telefonmaskinapparat’ (som nok har et eple-ikon på ryggen), havner i prat med telefonsentraldamen Siri. ‘Hun’ blir etter hvert en fortrolig samtalepartner. 

Dette er kanskje ikke en bok hvor plottvendingene byr på de store overraskelsene til tross for drivet i historien; selv om mye står på still, aner man hvor det bærer. Likevel syntes jeg ikke det gjorde noe, for jeg koste meg sammen med Kaj, Mimmi, Biera – og sist, men ikke minst, den elleville kaoskråka Máriddja.

Den norske utgaven er oversatt av Hilde Matre Larsen. Vi har den også på svensk.

Fugl

Noe så sjeldent som en moderne science fiction-roman om kolonialiseringen av en fremmed planet -- og de utfordringene som følger av dette, med spesielt fokus på den ugjestmilde naturen og konsekvensene av språk som forsvinner. Skåden skriver dette frem gjennom to tidsplan, der vi på det ene følger de første kolonistene som ankommer planeten, og på det andre følger en grupper forskere som dukker opp en god stund etterpå. Det hele er snedig gjort, og det er flust av allegoriske elementer uten at det på noe vis fremstår didaktisk eller overtydelig.

Folket under nordlyset

Må bibliotekarer forholde seg til habilitetsreglementet? Vi tror ikke det, men ettersom vi ikke vet helt sikkert, velger vi å opplyse om at vi både drikker kaffe -- og slarver -- med Per Ivar Somby, som står bak denne nydelige boka opptil flere ganger om dagen, men det er ingen av oss som noen gang har møtt ham i Genève. Med det ute av verden: Folket under nordlyset er en praktbok av de sjeldne. Her kan du se Sophus Tromholts gamle fotografier slik du aldri har sett dem før; nitid fargelagt av Tromsø bibliotek og byarkivs egen dataekspert.

Forvandlinga

Forvandlinga er ei sterk og intens bok om noe av det mest dramatiske et menneske kan gå gjennom. Vi følger hovedpersonen K. som er forfatter, etter hun har opplevd en overfallsvoldtekt i Paris. Romanen består i stor grav av tanker og refleksjoner K. gjør seg i etterkant av voldtekten. Som både tittelen på romanen og tituleringen av hovedpersonen hinter om har denne prosessen enkelte berøringspunkter med litteraturen til en tsjekker som er like berømt som han var fremmedgjort, og dette litterære grepet gjør Nedrejord nok en vri på i «oppfølgeren», Forbryter og straff.