Skikkelige folk: ære og respekt i hverdagslivet

Lokalsamlingas Heidi anbefaler denne boka: Skikkelige folk – ære og respekt i hverdagslivet av professor i historie Ingar Kaldal er ei spennende bok om skikkelighetskultur og moralkoder. Han gir mange og varierte eksempler på skikkelighetskulturen fra ulike miljøer gjennom tidene. For eksempel, hva ble regnet som en skikkelig bygård på 1930-tallet? Jo det var et sted der menneskene var rene og pene i tøyet, og alle hadde pene planter fri for visne blander og nydelig strøkne gardiner i vinduene. Her var det også helt trygt å legge husnøkkelen under matta, fordi ingen stjal. Boka åpner altså for spennende lesning om tidligere tiders hverdagsliv og moral. Hva gjorde en person til et godt menneske? Men hva med skikkeligheten i dag undrer Kaldal på? Har vi mistet noe på veien i et skjermstyrt samfunn med sterk wokekultur? På friskt og modig vis diskuterer Kaldal seg gjennom spennende problemstillinger. Boka er både lærerik og gir rom for ettertanke. Hvilket samfunn ønsker vi oss? Start året med denne boka.  Anbefales varmt!

The Wheel of Time-serien

Anja nøyer seg ikke med å anbefale én bok, nei, hun mener du skal lese 14, altså F-J-O-R-T-E-N. Hun skriver:

I år har jeg pløyd meg gjennom samtlige 14 bøker av Jordans episke fantasy-serie Wheel of Time/Tidshjulet. Serien er massiv på alle måter; stort karaktergalleri, parallelle handlingstråder og en detaljert, mangfoldig og vidtrekkende verden som er ganske utrolig i sin kreative rikdom – og ikke minst det faktum at hver bok ligger på gjennomsnittlig 700-800 sider.  

Vi følger hovedsakelig en gruppe unge mennesker fra den lille landsbyen Emond’s Field på kanten av kongeriket Andor. Rand Al’Thor, Perrin Aybarra, Mat Cauthon, Egwene Al’Vere og Nynaeve Al’Meara. De rives brått fra sine rolige, vanepregede liv da den mystiske Moiraine dukker opp – tett etterfulgt av en invasjon av brutale, blodtørstige monstre. Gjengen, ledet av Moiraine, flykter hals over hode – og det er altså disse vi skal følge gjennom tykt og tynt i de neste 13 bøkene. Her får du helter, skurker, spådommer, store skjebner, kampen mellom det gode og det onde og en krig om verdens eksistens.   

Førsteboka, The Eye of the World/Flukten fra Emondsmark, kan få enhver med kjennskap til Tolkiens univers til å heve øyenbrynene over likhetene. Men etter hvert etablerer Jordan sitt helt eget univers.   

Jeg har hatt en episk reise som har vært både halsbrekkende, frustrerende, morsomt, rørende, innimellom langtekkelig, men alt i alt svært givende. Og det som har gjort den til et av årets høydepunkt? Den faste bokklubben hver fredag – over telefon – med min beste venn. Så om du vil lese mer i 2026, er mitt tips å finne deg en bokklubb/lesesirkel! 

Cat in the Rain

Anna er heldigvis mer skånsom med oss enn det Anja er, i hvert fall tilsynelatende, for hun har valgt seg en novelle hun vil anbefale. Men hvordan var det nå igjen, er det ikke noe med hvordan det som kanskje fremstår som et bittelite isfjell i realiteten kan være et legeme av The Wheel of Time-aktige proporsjoner om du bare tar en titt under overflaten? Det er selvfølgelig Ernest Hemingway vi snakker om, og akkurat denne novellen kan du finne i flere av samlingene vi har, deriblant The Collected Stories. Les flere noveller i 2026 er i hvert fall oppfordringen herifra, og start gjerne med en skrevet av selveste sjangermesteren!

Mumbo Jumbo

Tony velger å trekke frem denne kultklassikeren fra 1972. Romanen tar utgangspunkt i Jes Grew-epidemien som raste gjennom Sambandsstatene på 20-tallet, en epidemi som spredte seg raskt i form av jazz, dansing og generell oppløsning av normer, orden og såkalt saklighet. Den hvite majoritetsbefolkningen kjemper selvfølgelig imot med det de har av verktøy, og det er denne kampen mellom liv og røre; død og orden som driver romanen både fremover og bakover (på et tidspunkt får vi et lengre parti om egyptisk mytologi og hvordan det er her "ordensmennesket" får kontroll på verden og hvordan vi skal være i den). Dette er en roman som har null respekt for det såkalt skikkelige, flinke og renskårne, den er så godt som umulig å kategorisere, og det er ganske sikkert at vi bibliotekarer, med vår pertentlige ordenssans, er en del av fiendebildet Reed skriver frem, men det får så være, for det er ingen av de andre bøkene Tony leste i fjor som fikk ham til å tenke, le og smile så mye som denne, skriver han før han går ut bibliotekslokalet for å rote litt på hyllene.