Tvillingenes dagbok
Fra skrive-Kroken til Kari kommer følgende melding: En gammel klassiker gitt ut på ny; like tankevekkende som da den først kom. Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf tar for seg tvillingene Lucas og Klaus som blir sendt vekk fra storbyen for å bo hos bestemoren sin på landet sin under andre verdenskrig. De blir vitne til krigens grusomheter, samtidig som de utvikler en sterk motstandsdyktighet for alt det som skjer rundt dem. Språket er handlingsdrevet og helt fri for emosjonelle beskrivelser. En perle på 172 sider.
Mersault-saken
Den ene Annen fra forrige sak utbasunerer: På tampen av året ramlet jeg over Mersault-saken av Kamel Daoud. En 149 siders affære slukt på et par timer som handler om..? Det lar seg ikke så lett gjøre å oppsummere den, men her kommer et forsøk. Kort sagt er boka en kommentar til klassikeren Den fremmede av Albert Camus. I Den fremmede fortelles historien om Mersault, som dreper en mann og om rettssaken rundt udåden. I Daouds roman er det broren til den avdøde som forteller sin historie. Fortelleren snakker til noen, hvem det er kan man lure på, det kan oppleves forvirrende.. Men hans historie kretser altså rundt denne hendelsen: at hans bror ble drept på en strand. Morderen går løs, brorens lik er ikke funnet og broren, altså fortelleren, og hans mor går inn i en underlig fase av fastlåst sorg. Daoud er fra Algerie, og Camus var også algerisk, men reiste til Frankrike og etterlot seg litteratur som i stor grad handler om erfaringer fra eksil. De kommer fra samme sted – som utgjør et slags felles bakteppe. Mersault-saken er en sår, tankevekkende og vakker roman om det absurde livet, om det farlige havet og ikke minst om den oppslukende kjærligheten. Det var ingen andre av romanene jeg leste i 2025, hvor det eneste som forstyrra meg i lesinga var mine egne oppheng i utdrag og sitater som jeg måtte stoppe opp og notere ned før jeg gikk videre. For en bok og for en overraskelse!
Ufred: Russland fra innsiden
Johanna (må ikke forveksles med Anna, Anne eller den andre Anne) liker ikke i utgangspunktet å like alt som de mange gjør, men fjorårets beste leseopplevelse var like fullt Åsne Seierstads Ufred: Russland fra innsiden. Den sitter sterkt i hjertet. Rystende, modig, spennende menneskemøter, skriver hun.
Hvor er de voksne?
Lene koste seg med Nina Lykkes Hvor er de voksne? i fjor. Denne relasjonsromanen er både morsom og sår om hverandre. Typisk Lykke, men det gjør ingenting så lenge hun får sagt ting som de er på en presis og avslørende måte.
To be Taught, if Fortunate
Regine har nok et tips å komme med: I en verden hvor det er mulig å fryse astronautene ned for at de ikke skal bli eldre når de reiser mellom planeter det tar flere år å komme til, følger vi fire forskere som er sendt ut i rommet for å utforske liv på andre planeter. Teknologien har utviklet seg til at det er mulig å endre kroppen slik at den takler utfordringer hver enkelt planet har å komme med. Selv om de er fysisk forberedt på alt som venter dem, er de ikke forbedret på den mentale påkjennelsen det ytre rom kommer med. Vakker leseopplevelse og fin innføring til science fiction for de som ønsker å prøve ut sjangeren.