Hvem er Shaun Tan?
Han er en australsk maler, illustratør og forfatter oppvokst i en forstad i Perth. Moren er australsk og faren kinesisk-malaysisk. Tan er nok aller mest kjent for bildebøkene sine, og derfor er det kanskje en del voksne lesere som ikke kjenner til ham. En del av Tans bøker er det man gjerne kaller ‘allalder-bøker’, altså bøker som passer for en bred gruppe lesere. Bøkene hans er spredt utover biblioteket: på barneavdelinga, ungdomsavdelinga, blant tegneseriene, ei bok står på fag-etasjen for voksne, og ei annen på skjønnlitteratur for voksne. Det passer forfatterskapet godt; han hører til alle steder.
Akkurat dette med tilhørighet er en rød tråd i Shaun Tans forfatterskap – om å finne den, og noen ganger om å miste den. Det kan være i konkret så vel som emosjonell forstand.
Stilen hans er svært allsidig. Bøkene kan variere fra sirlige og detaljerte tegninger med blyant til store helsidemalerier og viltvoksende kollasjer. Nedenfor finner du noen eksempler på dette.
Boktips
Ankomsten
En bok helt uten tekst, hvor kun bildene bærer historien. Vi møter en mann som må flytte fra familien sin til et helt nytt land, hvor alt er fremmed. Tans briljante verdensbygging blir tydelig her; det er et fremmed land også for oss lesere, uten teksten som ledetråd, men med alle de underlige, nye tingene formidlet gjennom bildene. Vi plasseres på den måten i mannens sko som immigrant – vi må hele tide tolke, prøve å forstå, fylle inn hull. Tan har funnet balansen mellom undring og narrativ klarhet, ved hjelp av en blanding mellom store helsider og tegneserieaktige paneler. Han har latt seg inspirere av gamle bildearkiver og en bildebok som de fleste av oss kjenner til: fotoalbumet.
En kritikerrost og prisbelønnet bok.
Det røde treet
En vakker bok med bilder som kan formidle så mangt. Blant annet en utforskning av følelser og sinnstilstander preget av et mørke - nedstemthet, depresjon, melankoli, kanskje ensomhet? Her er svært begrenset med tekst, Tan legger på denne måten få føringer ved hjelp av ord, men har til gjengjeld mye detaljrikdom i bildene. Akkurat dette kler tematikken, for følelser generelt (og kanskje mørke følelser spesielt) det være vanskelig å finne presise ord for. Kanskje er det da bildene vi må ty til for å uttrykke oss?
Det høres kanskje dystert ut, men Shaun Tan finner også rom for lyset.
Den bortkomne tingen
Historien om den bortkomne tingen er fortalt av en tenåringsgutt som trasker rundt i en litt dyster, futuristisk by i jakt på flaskekorker til samlingen sin. En dag legger han merke til en stor, rød, rar ting på stranda som virker bortkommen. Hvor kommer den fra? Hva er den, egentlig - krabbe-blekksprut-ovn-tekanne? Tan utnytter formen til det fulle; den henslengte, nærmest litt uinteresserte tenåringsgutt-fortelleren kontrasteres fullstendig med viltvoksende, detaljrike og finurlige bilder og kollasjer.
Underveis spør man seg også: hvorfor er det ingen andre som legger merke til denne merkelige, bortkomne tingen? Er det ingen som bryr seg, ingen som har tid til å vie de rare tingene oppmerksomhet? Ingen som finnes nysgjerrige på det som er utenfor en selv? Disse spørsmålene, med flere, vil kunne resonnere i vår egen tid under lesningen av boka.
Fortellinger fra indre by
I denne samlingen med fortellinger bikker balansen over i tekstlig retning, og vi får det som er en litt mer tradisjonell tekstsamling akkompagnert av helsiders malerier. En underliggende tanke i boka, er ifølge Shaun Tan selv: hva skjer om man gir dyrene innpass på steder som vanligvis er forbeholdt menneskene?
Resultatet er krokodiller i høyblokker, ei ugle på operasjonssalen og frosker i styrerommet, for å nevne noe. Språket er relativt enkelt, men som med Tans bilder er det en slags rarhet (i beste forstand) til stede som gir rom for tolkning og undring. Hva kan disse historiene fortelle oss om menneskets forhold til dyr og natur i dag?
Maleriene illustrerer og utvider historiene, og i noen tilfeller (som i fortellingen om hunden) bærer de mye emosjonell kraft utover teksten.