Satantango

De gjenværende menneskene i en bygd på randen av kollaps får nyss om at den gåtefulle og sagnomsuste Irimiás har vendt tilbake, eller kanskje til og med gjenoppstått. Hvilke planer har Irimiás for bygda? Har innbyggerne grunn til å håpe på bedre tider når han nå kommer tilbake? Er han en profet eller en djevel? Og hva er greia med edderkoppene som spinner sine vev på den lokale baren?  

Krasznahorkais første bok er en av disse sjeldne debutene som skriver seg rett inn i litteraturhistorien, et verk man kan lese igjen og igjen uten at man noen gang blir ferdig med det. Delvis har det med formen å gjøre, delvis skyldes det de voldsomme ideene romanen baler med i sin beskrivelse av en gudløs verden som ikke lenger evner å gjenkjenne eller å ta inn over seg det transcendentale og det sublime når det viser seg. Det hele fortalt i tangoens form, seks steg frem og seks tilbake, og med et språk som er grøftete, viltvoksende og elegant på én og samme tid.

Baron Wenckheim vender hjem

Også denne gangen er det snakk om noen som vender hjem, og hvilke prosesser dette setter i gang, men her er det snakk om en helt annen type, nemlig baron Wenckheim, en adelsmann som har tilbragt de siste tiårene i Argentina, og som det er knyttet voldsomme forventninger til, for tenk hva lokalsamfunnet kan få til med alle pengene han helt sikkert har med seg?

Du aner sikkert at baronens hjemkomst ikke blir helt det lokalsamfunnet ser for seg, men vi skal ikke si noe mer om handlingen her, vi vil bare slå fast at Baron Wenchkeim vender hjem er en ustyrtelig morsom, fandenivoldsk og deprimerende roman, der en polyfoni av stemmer danner et slags bilde av en verden som har gått av hengslene, nok en gang i en stemme Krasznahorkai er helt alene om.

Spadework for a palace

Den ene setningen som utgjør denne tynne romanen på rundt 90 sider rommer flere tanker og ideer enn de fleste mursteinsromaner som utgis i dag. Den nevrotiske og plagede Herman Melville jobber på The New York Public Library, men drømmer egentlig om å skape sitt eget bibliotek, hermetisk lukket og uten lånere som kan besudle de dyrebare bøkene biblioteket skal ta vare på. Ja, også funderer han på navnet sitt, som han jo deler med en ikke helt ukjent forfatter, en kongstanke om kunstens vesen, arkitekturen og alt annet mellom himmel og jord, ut ifra hvilke assosiasjoner han til enhver tid får. Dette er på ingen måte et dumt sted å starte om du vil få en smakebit på Krasznahorkais stil og hvilke ideer han stadig vender tilbake til.

Werckmeister Harmonies

Béla Tarrs adaptasjon av Krasznahorkais The Melancholy of the Resistance, er kanskje ikke like mye omtalt som Satantango-filmatiseringen på hele syv og en halv timer, men den er like fullt et moderne mesterverk som vil ta pusten fra de fleste. Et sirkus ankommer en ungarsk by, et sirkus med en død hval (hallais, Melville!) og en mystisk figur kalt Prinsen som hovedattraksjon. Filmen følger det unge avisbudet János, som blir et taust vitne til omveltningene som skjer i byen som en følge av sirkuset, der fremveksten av en mobb får katastrofale følger. Massepsykologi, eksistensen eller ikke-eksistensen av en Gud og Andreas Werckmeisters musikkteori er bare noen av elementene denne fabelaktige filmen er innom på sin helt særegne, og svært, svært trege måte. Et must for alle som er interessert i filmkunst, og et nydelig eksempel på hvordan man kan løse utfordringene med å adaptere en bok til film.