Slemme piker av Camila Sosa Villada
«I begynnelsen kledde jeg meg ut som kvinne hjemme hos en venninne som, i skjul for foreldrene, tillot meg å tre inn i magien det var å bli seg selv. Forvandle den sjenerte gutten som gjemte seg bak en vitebegjærlig framtoning, til en kjøttetende blomst.»
Denne romanen ligger tett opp til Sosa Villadas eget liv; en transkvinne som vokste opp i en liten argentinsk bygd med en alkoholisert, voldelig far og en (i alle fall mentalt) fraværende mor. Boka skildrer både oppvekst og ungdomstid, og senere perioden hvor Camila prostituerer seg og lever sammen med andre transkvinner i samme situasjon som henne. Det er rått og direkte, men også poetisk, morsomt og ømt om et fellesskap som er rikt på både livsvilje, mot og omsorg for hverandre. Boka gir et unikt innblikk i hvordan det kan være å leve som transkvinne i Latin-Amerika. Et liv som, ifølge Ingrid Fadnes’ essay bak i boka, har en gjennomsnittlig varighet på 36 år i Argentina.
Boka er oversatt fra spansk av Signe Prøis.
Bokas epigraf, «Alle skulle bli dronninger,» er for øvrig hentet fra den svært anerkjente chilenske dikteren Gabriela Mistral. Vi har et utvalg av hennes poesi gjendiktet av Tove Bakke, som vi også anbefaler!
Stjernens time av Clarice Lispector
Stjernens time er på en måte en kjærlighetsfortelling, men det viktigste er kanskje hvordan den blir fortalt, og hva den sier oss. I denne boka er formen like viktig som plottet, men til forskjell fra de andre romanene til Clarice Lispector er det et plott i denne.
Macabea er fattig og jobber som maskinskriverske i Rio de Janeiro. Hun forelsker seg i unggutten Olimpico, som i likhet med Macabea, er fra nordøst Brasil. Men Macabea blir forlatt av Olimpico til fordel for hennes kollega. Denne kjærlighetshistorien får vi derimot ikke vite noe om før vi er omtrent halvveis i boka. Slutten må dere lese selv.
Det er også en roman om en roman. Fortelleren kommenterer hele tiden hvordan han skriver. Dette er en sånn roman man vil skrive ned sitater fra nesten alle sider. Her er det setninger som «Jenta nordfra hadde kanskje allerede kommet til den konklusjonen at livet er veldig plagsomt […]. Alt dette får man i en superkort roman på ca 100 sider!
Clarice Lispector anses som en av verdenslitteraturens viktigste modernister. Romanen kom ut i 1977 like etter hennes død og regnes om hennes hovedverk. Dette er en roman for deg som vil lese noe litt annerledes.
Boka er oversatt fra Portugisisk av Ida Munch.
Hundre års ensomhet av Gabriel García Márquez
Jose Arcadio og Ursula vil leve livet sammen, men de er også søskenbarn. Jaget av både et spøkelse og den dystre, skjebnetunge spådommen fra Ursulas mor om at deres barn vil bli født med grisehale, flykter de fra landsbyen de bor i. De legger ut på en lang og farefull ferd hvor desinasjonen er havet på andre sida av fjellet. Det viser seg at havet skal være vanskelig å finne, men slitne etter mange års reise slår de og den lille hærskaren de har med seg, ned i en sump. Ut fra ingenting – et par telt bare, skal de bygge opp et liv og etterhvert et helt samfunn. Hundre års ensomhet handler om syv generasjoner Buendia; en fantastisk historie med alle verdens digresjoner og personer og relasjoner beskrevet i nitidig detalj. Merk: du må ikke huske hva alle heter og du trenger ikke skille de utallige Aurelianoene fra hverandre for å henge med.
Å starte på Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez uten å ha særlig kjennskap til latinamerikanske klassikere fra før, er en litt voldsom affære som jeg unner alle å oppleve. Den er en helt unik familiehistorie, og den er en eksotisk reise inn i en annen tid og en annen kultur samtidig som den kan sies å fungere som en universell fortelling om et lite samfunn som står overfor en overmakt, og som kunne skjedd når som helst, hvor som helst. Når det er sagt går det vel sjelden av å skille den ene lesninga fra den andre og man må bare ta innover seg hele sulamitten.
Boka er oversatt fra spansk av Kjell Risvik
Til verdens ende av Herman Kristoffersen og Tone Lein
Hvor ligger verdens ende? Det kommer an på hvem du spør ifølge Tromsøparet Herman Kristoffersen og Tone Lein. For dem lå verdens ende i Ushuaia, verdens sørligste by. Reisen tok dem fra Europas havnebyer til Vest-Afrikas kyst, over Atlanterhavet til Rio de Janeiro og deretter videre til Buenos Aires. Herfra kjørte de hele veien til Ushuaia. Steder og menneskemøter skildres på en levende måte, og det funderes. Kan man elske et diktatur? Hvorfor minner Ushaia om Tromsø, og er det tilfeldig at Mari Boine spilles hos frisøren i byen? Les boka og bli med på reisen!
Jeg drepte en hund i Romania av Claudia Ulloa Donoso
Greit nok, handlinga er lagt til Romania og forfatteren bor i Norge, men hun er fra Peru og boka er oversatt fra spansk; dessuten har vi jo floskelen om at litteraturen ikke kjenner noen grenser, altså føler vi oss trygge på å trekke frem denne ferske romanen, det ville liksom vært for galt å la være når den har den tittelen den har.
Tittelen, altså, det er jo den som får deg til å plukke med deg boka (eller kanskje er det den som får deg til å la være!), men det er de første fem-seks sidene, der en hund -- i en slags etterlivstilstand! -- forteller deg om bakgrunnen for historien du har satt deg fore å lese, ispedd noen refleksjoner om hva som skjer med menneske- og dyrespråkene når vi dør, som gir deg lyst til å fullføre. At historien som følger er hakket mer konvensjonell enn anslaget bærer bud om får så være, tankestoffet romanen leker seg med -- språk og ikke-språk, babylonsk forvirring og metamorfoser er noen stikkord -- gir nok å tygge på til at vår leser hang med til siste side og vel så det.
Boka er oversatt fra spansk av Bente Teigen Gundersen.