Alle skulle bli dronning av Gabriela Mistral
Chiles første vinner av Nobels litteraturpris. Latin-Amerikas første.
En kvinne.
Universell poesi. Med røtter i et annet kontinent, i et annet kulturelt jordsmonn. Gabriela Mistral (1889 – 1957) var mestis (av blandet urfolk og europeisk avstamning), og kom fra fattige kår i Andesfjellene. Denne bakgrunnen trer tydelig fram, som i et av signaturdiktene hennes, Andesfjell, mens den ligger mer som en mørk harmdirring i et dikt som Sorg. Temaene spenner vidt, fra utforsking av den latinamerikanske identiteten til natur, kjærlighet, livsløp, det hverdagslige og det eksistensielle. Sterke, kraftfulle dikt. Uttrykksfulle, kompromissløse, kjærlighetsfulle. Rytmiske, men med rytmer som «lugger» og ikke blir monotone. Gabriela Mistrals dikterstemme innbyr til ettertanke og refleksjon gjennom poesi fra en sterk stamme og et frodig bladverk i et annerledes landskap.
Oversatt av Tove Bakke
Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez
Under forsøket på å fange en rømt papegøye faller doktor Juvenal Urbino ned fra en stige og dør og gjør dermed Fermina Daza til enke. Kort tid etter denne hendelsen, dukker den 76-årige Florentino Ariza opp, nøyaktig 51 år, 9 måneder og 4 dager etter Fermina avviste han. Han har aldri glemt henne, til tross for sine utallige romantiske forbindelser gjennom hele livet, er det ingen som kan måle seg med Fermina. Herfra nøstes den 50 år lange historien opp, en utrolig detaljrik og frodig fortelling, som tar mange uvante vendinger og avstikkere, men som alltid sirkler rundt det ene store temaet: den altoppslukende kjærligheten og alle de formene den kan ta. Kjærlighet i koleraens tid er en sanselig bok, den er burlesk, voldsom og vakker om hverandre.
Gabriel García Márquez krever sin leser fordi han ikke gir noe gratis. Bare innholdsmessig er den som en jungel hvor hvert egenarta blad blir beskrevet i nøyaktig detalj. Her må du overgi deg til det universet som tegnes fram, og når du gjør det vil du nyte å ha blitt dratt ut av din vanlige hverdag og befinne deg svimmel og månebedotten på en merkelig og eksotisk Márquezsk reise hvor alt kan skje.
Oversatt av Kjell Risvik
Synsnerven av María Gainza
«Man skriver noe for å fortelle noe annet.»
I denne debutromanen veves selvbiografiske fortellinger og malerkunst sammen på fascinerende vis. Vi møter en argentisk kvinne. Hun er mor, kone, turistguide, kunstelsker og det sorte fåret i en noe dysfunksjonell familie med aristokratiske aner. Både familien, bekjente, og ikke minst kunstnerne fra museene i Buenos Aires blir utgangspunktet for en rekke små historier. Gjennom disse historiene (eller portrettene, om du vil,) får vi innblikk både i fortellerens liv, hennes syn på kunsten hun opplever og hennes tankeprosesser. Det er en bok som i stor grad handler om det å se; hva vi ser, hvor forskjellig vi ser, og hva det gjør med oss som mennesker å se kunst. Men Gaínza sørger for at det aldri blir for svevende. Hun knytter det til konkrete følelser og situasjoner som mange kan kjenne seg igjen i; frustrerende, brokede familierelasjoner, sykdom blant de nærmeste, frykten for å fly, det særegne sjokket man kan få når kunst beveger.
Oversatt av Signe Prøis
Sevastopol av Emilio Fraia
3 noveller, 3 skjellsettende hendelser som det heter.
Liten novellesamling på ca 100 sider fra en kritikerrost forfatter (født 1982) fra Brasil.
En klatrer som ønsker å bestige de Seven Summits, men noe skjer. Novellen hopper i tid og kommer tilbake til noen hendelser flere ganger.
En mann som forsvinner. Mann og kone ankommer en øde plass med et nedstengt slitent hotell. Kona drar, men mannen vil bli, men deretter forsvinner han. Det er også en parallellhistorie om mannen som bor på dette forfalne stedet.
En ung jente som ønsker å skrive dramatikk og som blir kjent med en eldre dramatiker. Denne historien er skrevet i et lett morsomt språk. Alle de tre historiene er inspirert av et mørkt bakteppe av en av de største novellemesterne Lev Tolstoj og hans Sevastopol-fortellingene fra 1855.
Oversatt av Christian Rugstad